Klam hud dusja med middels dyr fransk parfyme, jordbær duppende i sjampanjeglass av plast. Hjerteskjærende gisp etter luft fordi sensasjonen er like mye ekstatisk som den er vond.
Seine dager på kortsiktige landeveier med suggererende beats av CLMD på spilleren. Vinduene åpne, arma strekt ut i den varme fuktige lufta.
Bare kjøre rundt på måfå, føle stemninga, være fri. Kaste stjålne blikk til siden. Blafrende tøy, blanke røde lepper og langt hår som fester seg.
På helvegen mellom stormfulle fjell og mosedekka vidder. Den norske folkesjela som ei elskerinne, kledd i en håndsydd bunad altfor trang om livet. Barmen veltende ut.
Sommeren er kort, men den er best, den er sympati før en sjelsettende høst og mannevond vinter. Den er en halv armlengdes avstand og ikke fullt så undertrykte emosjoner.
Så, ikke vær for hard mot henne, omfavn opplevelsene. Nyt de saftige røde bæra, drikk deg full på Akevitt, knask ferske reker på svaberg og bad nakne i bortgjemte viker.
Lukk øya og drøm deg bort til Costa del Sol om du må, men glem aldri hvem som var din første, den du alltid lengter tilbake til når renta er altfor høy, når lysten tørker inn, når september-tårene stryker forbi.
Den bloddryppende sola myrdes bak en åskam eller to. Mil atter mil atter mil til verdens ende og det subtile bortenfor. Skyer av støv og melankoli i hjertet, den norske sommeren for alltid, XOXO.